Ole Paus har vel aldri passet tittelen ”nasjonalskald”, til det har han laget for mye bråk og huskestue som artist, poet og forfatter. Han har smekket oss over fingrene ved ethvert tilløp til selvtilfredshet helt siden debuten “Der Ute – Der Inne” (1970), og oppfølgeren, klassikeren “Garman” (1972).

Senere på syttitallet kom en serie plater der Ole Paus ikke bare revitaliserte den middelalderske nidvisen, han foregrep også internettets umiddelbare musikkpublisering; Paus-posten ble som oftest skrevet, innspilt og utgitt på under en uke, og inneholdt stort sett besk satire og harselering med navngitte kulturpersonligheter og politikere. En stund forsvant nesten poeten og kunstneren Ole Paus i all støyen.

Det er et talende og ganske Pausk paradoks at «Mitt Lille Land» ble utgitt nærmest som et partsinnlegg i den mest polariserende striden i norsk samfunnsliv de siste førti årene: EU-avstemningen i 1994.

Den gangen oppfattet enkelte sangen som bitende ironi, men det var i følge Paus selv aldri meningen. Og gjennom tjue års bruk har Mitt Lille Land rykket stadig nærmere side én i den Nasjonale Norske Sangboka.

«Den Tøffeste Gutten I Himmelen», om redaktør Tore Olsen som omkom i bilen sin på vei hjem fra Sverige med det ferske opplaget av rock-magasinet BEAT i bagasjerommet, er en annen Paus-tekst som har vokst på seg en dypere klang enn den hadde da den kom ut. «Innerst I Sjelen», som Sissel Kyrkjebø gjorde sitt kanskje fineste stykke musikk ut av, er en tredje. «Engler I Sneen» ble en Jonas Fjeld-klassiker og starten på et langt og fruktbart musikalsk partnerskap.

Andre kjente titler fra trubadurens hånd; ”Ikke gjør som mora di sier, mora di er ei ku…..” og ”Alt var mye bedre under krigen”. Og så ligger det vel an til noen humoristiske mellomstikk i form av ironiske og pauske betraktninger.

Forestillinger:
Dato: Sted: Voksen: Barn:
06.11.2019 19:00 Bjugn Kulturhus 390,- Kjøp

Nettsiden er designet og utviklet av SocialGrab AS